Dyrtid også for næringslivet 

Norges høyeste strømpriser

På tampen av året reiste en stor delegasjon fra Agder, Rogaland og Grenland til Stortinget og regjering for å få frem hvordan det skader næringslivet i dette området å ha Norges høyeste strømpriser over tid. Delegasjonen besto av ordførere og næringslivsfolk som fremmet et tydelig budskap om like priser og tiltak for å løse dette.  

Mottakelsen i Stortinget gjorde inntrykk og ble ofte referert til av sentrale politikere senere. Vi må rett nok referere til januar 2024, der et forslag fra Høyre om å be regjeringen se på løsninger for å utjevne prisforskjellene, for å se at aksjonen fikk en tydelig respons. Olje- og energiministeren sa både i november i møte med næringslivet og i debatten i januar, at regjeringen allerede arbeider med dette.  

Inntil saken er løst, vil vi stå opp for denne viktige saken. Politikerne kunne selv få se og høre konsekvensene. I august møtte daværende innehaver av Peppes pizza i Kristiansand olje og energiminister Terje Aasland til en prat under Arendalsuka. Tema var høye strømpriser. I november kunne samme restauratør fortelle at han måtte melde oppbud.  

Saken om strømpriser har to viktige sider som vi har adressert til politikerne gjennom året: 

• Vedvarende høye strømpriser er en utfordring i seg selv 
• Forskjeller i priser i Norge over tid, er en utfordring for vårt næringsliv, siden de konkurrerer med nasjonale aktører som betaler mye mindre. Det er strømprisområdet NO2 som bla Agder og Rogaland er del av, som har høyeste priser over tid. Prissmitte fra Europa er en årsak 

Tidligere i 2023 møtte næringsminister Jan Kristian Vestre våre medlemmer og fortalte om de nye fastprisavtalene som næringslivet kan inngå. Når status er gjort opp gjennom året, så ser man at det er mange disse ikke passer for.  

Løsningen på strømsaken har to perspektiver: et langsiktig og et kortsiktig. Det langsiktige får mest oppmerksomhet og består primært av utbygging av havvind. Da kommer strømmen i cirka 2030. I et enda lengre perspektiv kan kjernekraft være et tema. Men i det korte bildet er det produksjon av strøm på land samt energieffektivisering som er løsningen. Det betyr tøffe politiske vurderinger for å tillate sol og vind. Men vi vet at veien mot å redusere utslipp av klimagasser forutsetter bedre tilgang på ren energi, samt bedre bruk av strømmen vi allerede har.  

Inn i 2024 vil NIKR øke presset på lokal strømproduksjon.  

Grønne satsinger

Samtidig har NIKR gjennom 2023 både vært til stede på større delegasjoner for havvind, der vi har blitt godt kjent med bransjen og de krav denne har. Vi fasiliterte også et møte mellom bransjen og olje- og energiministeren under Arendalsuka, der vi primært samlet aktører som sitter på teknologi som kan redusere prisene for utbygging. Det er Fremtidens havvind som eier prosjektet, men NIKR er med og støtter, og åpner dører der vi kan.  

Samme tilnærming har vi til hydrogen, der vi også ordnet direkte forbindelse med H2-Agder og nevnte statsråd. Det mangler fortsatt en god satsing i statsbudsjettet som sikrer en risikoavlastning ved å bygge ut hydrogen. Dette arbeidet vi med sammen med regionale aktører inn mot statsbudsjettet i 2024, men nådde ikke frem.  

Konjunkturer

Gjennom 2023 har rentene økt i et tempo ingen kunne se for seg. Dette har gitt press i folks private økonomi som umiddelbart slår inn i næringslivet. I våre konjunkturundersøkelser gjennom 2023 har trenden gått jevnt ned. Det er særlig bygg og anlegg som har merket nedgang, men det slår også inn i alle deler som er avhengig av folks forbruk (varehandel, restauranter mm). Nedgangen i bygg og anlegg er dramatisk fordi dette er en av de største private arbeidsgiverne i vår region (bare slått av varehandel). Nedgangen vises i marginpress, færre oppdrag og utsikter til at man trenger færre ansatte. Den store ordretørken vises ikke før i 2024 for svært mange. Dette er en bransje som er avhengig av å være klar til å ta mot lærlinger for å sikre rekrutteringen. Holder nedturen seg, vil man om noen år ha enda større mangel på kompetent arbeidskraft.  

Renteøkningene skal stagge inflasjonen i Norge. En god del av prisstigningen i Norge er importert, blant annet på grunn av svak kronekurs. Vi har flere medlemmer som tjener godt på svak krone, fordi de eksporterer. Men flere importører først, før de eksporterer et bearbeidet produkt. Andre driver ren import. Når kronekursen er så svak som den har vært gjennom 2023, så merkes det godt. Vi vet også at noen aktører har holdt prisstigninger tilbake, men nå må ta disse ut. Inn i 2024 frykter vi derfor at effekten av svak krone ennå ikke er tatt ut fullt ut i inflasjonen.  

Summen av dette gjør at eksperter har svært ulike forklaringer om hvordan rentenivået vil utvikle seg videre. Men for deler av vårt næringsliv, vil rentetopp og starten på en nedgang være viktige for å at man våger å gå i gang med nye prosjekter. Vi løfter denne tematikken i møte med folkevalgte. De er i en skvis: målet med renteøkningene er nettopp å redusere inflasjonen. Men særlig for bygg og anlegg er situasjonen så dramatisk, at man ikke kan se bort fra at det offentlige må forsere utbygginger.  

En bransje det går svært godt med på grunn av de høye energiprisene, er alle som er involvert i olje og gass. Effekten av oljeskattepakken som ble innført under covid slår inn og vil vare til ca 2026. Det er i dette tidspunktet fornybare prosjekter som havvind bør være i full gang. Vi mener derfor at regjeringen ikke har lyttet tilstrekkelig til bransjen som har bedt om høyere risikoavlasting enn de 23 milliardene som er lovet over en 15-årsperiode. Også her har prisene gått opp, slik det har i samfunnet ellers.  

Byutvikling, arealpolitikk og infrastruktur

En annen del av NIKRs strategi, er byutvikling. 2023 var valgår der særlig et stort prosjekt som vi har arbeidet målrettet med i flere i år, fikk bred støtte: Frigjøring av Lagmannsholmen til byutvikling. Dette grepet er viktig av to minst like viktige grunner:  

• Flytting av konteinerne gir en bedre havn for brukere av konteinerhavna. Både mer moderne og ikke minst med bedre seilingsdybde. Usikkerhet om plassering, har gjort at viktige investeringer i konteinerhavna er satt på vent. Dette momenter er ofte lite fremme i debatten, når man snakker om pris for flytting. Inkludert i prisen er også en høyest nødvendig oppgradering. Flyttingen skal primært betales gjennom utvikling av Lagmannsholmen, og ikke belastes bykassa.  
• Lagmannsholmen er et unikt område som kan og bør utvikles over flere år. I 2023 startet kommunen arbeidet med planprogram for området, og NIKR leverte en lengre høringsuttalelse. Vi har også hatt flere medlemsmøter. Interessen fra bred medlemsmasse er stor, ikke bare eiendomsutviklere. Som en bred organisasjon engasjerer vi derfor bredt, selv om eiendomsutviklerne som sitter på kapitalen som gjør en flytting mulig, selvsagt lyttes godt til. Hvilken rolle kommunen selv, representert ved Kristiansand Næringssselskap KNAS, skal ha i utviklingen av holmen, har engasjert bredt. Rent prinsipielt mener vi kommunens rolle er risikoavlastning for å gjøre en utbygging mulig, mens private i størst mulig grad må få utvikle eiendommer uten konkurranse fra kommunen.  

På et mer overordnet plan, har både Agder fylkeskommune og Kristiansand arbeidet med arealpolitikk i 2023. På fylkesnivå skjer dette med to planer som har relevans for hele fylket – mobilitet og senterstrukturplaner – og en som gjelder for kristiansandsregionen mer konkret: regional plan for bolig, areal og transport. Disse planene gir overordnede føringer for arealpolitikken og vil i noen tilfeller fungere som innsigelsesverktøy. Målet med planene gir gradvis nye rammevilkår for næringslivet, ved at areal- og parkeringspolitikken strammes inn. Vedtak i planen om handel og senterstruktur er for øvrig utsatt til 2024.  

I Kristiansand har man også arbeidet med kommuneplanens arealdel. Denne bygger på kommuneplanens samfunnsdel fra 2021, som la opp til en streng arealpolitikk. Næringsforeningen advarte mot en så streng politikk. I en tid der vi langsomt skal leve av industri på land og oljerelaterte inntekter vil bli mindre viktige, må kommunen kunne tilby arealer til nye næringer som vil etablere seg i landsdelen. Som følge av den åpenbare mismatchen mellom føringene fra samfunnsdelen og det et politisk flertall ønsker i arealdelen, la statsforvalteren ned mange innsigelser til arealplanen. Meglingen av disse skjedde ikke før i 2024.  

Næringsforeningen brukte aktivt ekspertisen som sitter i ressursgruppene til å få frem konsekvensene av strengere arealpolitikk for reservene knyttet næring og bolig.  

En viktig sak gjennom mange år for næringslivet i vår region, er bedre vei. Ankeret er et velkjent symbol for utfordringene. Inn mot 2024 er det primært fortsettelse av firefelts E39 til Ålgård samt realisering av Ytre ringvei. I 2023 og inn mot 2024 skjer vårt arbeid i denne forbindelse primært i samarbeid med Lister Næringsforeningen og Næringsforeningen i Stavangerregionen.  

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget, arrangerte NIKR to debatter:  

• En der alle valglister i Kristiansand fikk stille. Denne var sammen med NHO Agder. Debattens høydepunkt var muligens en spørsmål-svar seanse der man ble stilt ti spørsmål som skiller partiene. Denne ble referert til flere ganger i den nystarta avisen krs.no 
• I september arrangerte vi en bykveld, som erstattet byutviklingskonferansen i 2023. Arrangementet er sammen med Gårdeierforeningen/Kvadraturforeningen og var et forsøk på å få til en samtale om hvordan vi tar byen videre og hvorfor det er viktig med en strategi som byutvikling. Vi mener dette ikke står som en motsats til å utvikle bydeler; også bydelene må ha et sentrum å være bydel til. I foregående valgperiode var debatter om byutvikling få, fragmenterte og preget av steile fronter. Vi ser med det nye bystyret at både posisjonen som styrer har klare løfter, samtidig som et grep som å flytte konteinerne, har støtte tverrpolitisk.  

Vi aner derfor en optimisme for at vi igjen kan diskutere store og viktige saker om hvordan vi utvikler byen, kommunen og regionen videre, og samtidig rent faktisk lande forpliktende vedtak som setter mål ut i praksis.