2021 begynte der 2020 sluttet: Pandemi.
Starten av 2021 var preget av ny nedstengning av samfunnet og ulike smittetiltak var i praksis situasjonen gjennom året (tross en kort periode uten tiltak). Mange virksomheter har klart seg bra gjennom krisen og inngangen til 2022 viser et næringsliv som i stor grad etterspør arbeidskraft. I rene tall reflekteres god ordreinngang for mange virksomheter seg også i at aktiviteten i havna økte fra 2020 til 2021.
Noen bransjer merket nedstengningene svært godt, i særdeleshet servering og reiseliv, men også andre aktører som lever av mye kundebesøk. 2020 avsluttet med at Kristiansand ikke var med i en nasjonal ventilordning der kommunene kunne hjelpe lokale bransjer som ble særlig rammet av nedstengningene. Næringsforeningen tok initiativ til at vi sammen med andre organisasjoner og bedrifter traff ulike partier på Stortinget der behovene for Kristiansand og hele regionen ble behørig belyst. Kommunene i sør kom med i rundene etterpå gjennom 2021. Sammen med primært NHO Agder og Business Region Kristiansand fikk vi laget et sett med regler for hvem som skulle få støtte og ikke. Senere har resultatet av dette trukket frem nasjonalt og Kristiansand blir vist til som et sted der den lokale ordningen har fungert svært godt. Midlene var begrenset, slik at det måtte gjøres tøffe beslutninger om hvem som skulle være i ordningen og ikke. Det er helt klart bedrifter som burde vært omfattet, men som midlene ikke strakk til for.
Vi har hatt flere saker i lokalpolitikken som det har vært naturlig for Næringsforeningen å engasjere seg i. 2021 ble året da store samferdselssaker kom inn i sin avslutning. Dette gjelder primært Gartnerløkkautbyggingen som fikk siste nødvendige vedtak og ble igangsatt i 2021. Samtidig viste grunnboringer at Ytre ringvei kan gjøres rimeligere, noe som gjør at også dette prosjektet ser ut til å bli igangsatt.
Lokalt har bompenger vært et hett tema. Sammen med Ytre ringvei tas sannsynligvis de nødvendige vedtak i 2022, men debatten har vært stor. Som ellers i slike saker, så søker Næringsforeningen sammen med andre organisasjoner via Sørlandets samferdselsløft og kommer frem til rimelig like synspunkter. I korte trekk påpeker vi behovet for moderasjon i prosjektene, behovet for et lavest mulig tak for maks antall passeringer og en ny gjennomgang av antall innkrevingspunkter. Samtidig henger Ytre ringvei og Byvekstavtale sammen i den forstand at det må være billigere å kjøre Ytre ringvei enn gjennom byen.
Samferdselssaker har tatt mye av vår oppmerksomhet de siste årene og det ser ut til at 2022 kan bli året da flere av disse finner sin løsning.
Foreningen opplever god kontakt med både politisk og administrativt nivå i kommune og fylke. Næringsforeningen følger ulike saker ganske tett og engasjerer seg primært i de som har en overordnet betydning. I 2021 har vi blant annet sendt inn høringsuttalelser om Business Region Kristiansand, utbyggingsprogram og fylkeskommunens planprogrammer om senterstruktur, regionalplan og mobilitet.
Vi har i 2021 tatt initiativ til at foreningen har stått sammen med blant annet NHO Agder og GCE Node i flere saker. En som fikk stor oppmerksomhet, var en bekymring for at klimaet i Bystyret ødelegger for næringsutvikling i kommunen, herunder nye etableringer. Vi har konkrete eksempler på dette, men kan av forretningsmessige grunner ikke si hvilke.
I 2021 begynte samtalene om hva Lagmannsholmen skal brukes til. Vi tror dette blir en svært viktig samtale, fordi vi endelig kan begynne å skape entusiasme om havnesaken; engasjement om hva som kan komme, hvilke kvaliteter vi kan styrke og tilføre byen. Næringsforeningens ressursgruppe for infrastruktur og byutvikling satte ned en gruppe som arbeider med tematikken. I samarbeid med kommunen skal vi i 2022 gjennomføre flere møter der Lagmannsholmen er et tema. Området var også tema under den årlige byutviklingskonferansen som ble gjennomført på sen-sommeren.
En sak som vi har brukt mye tid på og engasjert bredt, er ny arealdel til kommuneplanen i Kristiansand. Vi har hatt medlemsmøter og opprettet to arbeidsgrupper, en for hele kommunen og en som så konkret på Søgne og Songdalen. Vi hadde to studenter som arbeidet med viktige temaer til planen og laget solide faktagrunnlag. Blant temaene her var forholdet sentrum og bydeler og kontorer i sentrum. Alle funnene og innspillene ble systematisert og oversendt kommunen som del av grunnlaget de har for videre arbeid. Ny arealplan vedtas ikke endelig før i 2023, men vil bli en stor sak i 2022. Vårt hovedbudskap er at grepene man tar i planen må ha som mål å øke kommunens attraktivitet og sikre flere investeringer, herunder skape flere arbeidsplasser. Miljøkrav er naturlige og viktige, men er i denne sammenheng forutsetninger og rammebetingelser som næringslivet må forholde seg til.
2021 var det stortingsvalg og vi hadde flere aktiviteter i den forbindelse. Agderbenken stilte opp da vi tok opp utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg hos Kruse Smith i juni. Dette var sammen med EBA Agder. Senere ble vi utfordret til å komme opp med et opplegg for daværende statsminister Erna Solberg i juli. Tema var jobb og inkludering av de som står utenfor arbeidslivet. Vi fikk hele vårt opplegg akseptert og flere av våre medlemmer fikk en god prat med Solberg.
Etter valget har vi hatt møter med den nye posisjonen, herunder med blant annet finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Etter ønske fra eiendomsbransjen fasiliterte vi våren 2021 et møte med kommunalminister Nikolai Astrup, der tema var mangelfulle nasjonale føringer for hvilke rekkefølgekrav kommunene skal kunne stille. Disse kravene fremstår for bransjen som tilfeldige. Møtet har blitt fulgt opp med en god dialog med Kristiansand kommune i disse sakene.