Næringspolitisk arbeid

Pandemi er det viktigste stikkordet når 2020 skal oppsummeres. Fra vi arrangerte et medlemsmøte i starten av mars om en pandemis betydning for vareleveranser verden over, til hele landet var i lockdown, gikk det to uker.

Først lammet pandemien hele næringslivet, blant annet på grunn av tiltak som å holde alle elever hjemme fra skolen og en generell usikkerhet i markedet. Vi så tidlig at krisen hovedsakelig skyldtes at markedet ikke fungerte som normalt på grunn av smittevern, og ikke på grunn av en generell svikt i etterspørsel. Denne observasjonen er fortsatt gyldig. Utover året så vi mer og mer at pandemien først og fremst er en krise som rammer reiseliv- og opplevelsesbransjen, samt servering (med tilhørende underleverandører) og transport. Andre bransjer opplevde en oppgang. Noen – særlig innen digitalisering – fikk raskt oppsving.

Påvirkning

Fra starten besto påvirkningsarbeidet av å samle innspill fra særlig berørte medlemmer, og fremme disse for nasjonale politikere. Sentrale stikkord er kjent fra debatten: kontantstøtte for faste kostnader, permitteringsregler, bedriftsintern opplæring, omstillingsordninger og bransjespesifikk støtte. Næringsforeningen fikk nasjonal oppmerksomhet om behovet for kontantstøtte etter oppslag på NRK Dagsrevyen der vi løftet frem en lokal bedrift som ble rammet.

Sommeren ble god og mange håpet at det verste lå bak oss. Utviklingen utover høsten viste imidlertid en annen historie, og samfunnet måtte nok en gang stenge ned. Til stor overraskelse måtte det mer arbeid til av den typen vi gjorde i mars-april om å bevisstgjøre nasjonale politikere om behovet for støtteordninger. Ved årsskiftet var påvirkningen utvidet til behovet for lønnstilskudd fremfor permitteringer, frie midler til kommunene og to dagers egenandel ved permittering.

Påvirkningsarbeidet har forlangt mye kunnskap om medlemmene. Både tett medlemskontakt og mange undersøkelser har vært nødvendig for å samle kunnskap og være etterrettelig i budskapet. Flere medlemmer har følt på noe mas, særlig de bransjene det går bra i. Av hensyn til å kunne identifisere behovene, har det likevel vært nødvendig å spørre bredt de fleste ganger. Vi har hatt god svarrespons gjennom året.

Ved utgangen av 2020 er bekymringen også rettet mot en annen bransje: Bygg/anlegg. Dette er en stor arbeidsgiver på Agder. Investeringsimpulsen i privat sektor er borte. Kombinert med usikre tider i kommunene kan bygg/anlegg bli den neste bransjen i trøbbel.

Næringspolitiske saker

Politikken har på ingen måte vært satt på pause, selv om pandemien har satt dagsorden. Fra 1. januar 2020 så vi opprettelsen av nye Agder fylkeskommune og nye Kristiansand. Fylket får flere oppgaver etter reformen, og vi har jobbet med å knytte denne aktøren tettere på oss og samtidig koordinere arbeidet næringsforeningene gjør inn mot fylket. Et grep her var opprettelsen av Næringsalliansen i Agder høsten 2020, med finansiell støtte fra fylket. 2021 blir et viktig år for å realisere målene for alliansen og få denne i gang. Målet med alliansen er både å bevisstgjøre alle delene av Agder om felles utfordringer og gi oppslutning om disse, men også å kunne legge mer kraft bak arbeid utad. Symbolsk nok ble avtalen om alliansen undertegnet under et innspillsmøte om Kristiansand som regionhovedstad som ble holdt i Byhallen i september. Som største by og regionhovedstad må kommunen se utover egne grenser og være lokomotiv i det nye fylket, men samtidig applaudere gode initiativ i andre deler av Agder. I tillegg handler regionhovedstad om bevissthet om å utvikle en særegen vertskapsrolle for næringslivet og stedsattraktivitet for innbyggere i hele fylket, hele året.

Nøkkelen for en mer attraktiv by og region, er å løse en viktig jobb: Tiltrekke seg flere etableringer og investeringer, både private bedrifter og statlige arbeidsplasser. I 2020 handlet mye om batterifabrikken som Morrow planlegger. De landet til slutt på Arendal, som var i stand til å levere det beste tilbudet. Nå må alle lære av Arendal, der næringsliv og kommune i fellesskap utvikler et vertskap for næringslivet som gir flere etableringer og utnytter de konkurransefaktorene vi har i regionen. Men vi trenger også investeringer som videreutvikler eksisterende virksomheter, slik at disse kan vokse videre og sysselsette flere. I en tid der statlige finanser er under press, er vekst i private arbeidsplasser helt avgjørende. Denne erkjennelsen har gjennomsyret Næringsforeningens arbeid på flere fronter. Næringspolitisk har det særlig vært synlig i våre innspill til kommuneplanens samfunnsdel i Kristiansand (vedtatt september 2020) og revidert regionalplan for Kristiansandsregionen (vedtatt i Agder fylkesting oktober 2020). I begge planene var det viktig å belyse at målet med slike planer blant annet er å legge til rette for flere etableringer og skape en mer attraktiv region. Det samme grepet bruker vi aktivt inn i arbeidet med kommuneplanens arealdel i Kristiansand, som begynner i 2021.

Noen saker har pågått over flere år, og er fortsatt ikke løst. Innen infrastruktur gjenstår stortingsproposisjon for Gartnerløkka, vellykkede tester av grunnforhold for å redusere prisen på ringveien mens det er stillstand i havnesaken. Havnene i Mandal og Kristiansand er slått sammen, men det er betydelig funksjoner som næringslivet trenger i Kristiansand skal vi være klare for å utnytte og ta en posisjon i fremvoksende markeder knyttet til nye grønne verdikjeder. Vi har frontet disse sakene tydelig, særlig høsten 2020.

Tiden fremover

Havvind vil gi store muligheter for regionens næringsliv i tiden fremover, i tillegg til blant annet batteri- og hydrogenproduksjon. I 2020 ble Næringsforeningen med i et initiativ knyttet til flytende havvind sammen med andre aktører som NHO Agder og klyngene. Mot slutten av året ble det tydelig at vår plass i dette landskapet særlig er knyttet til lokale rammevilkår (som for eksempel havn) og å jobbe sammen med resten av alliansen for å fremme behovet for å få strømmen frem til næringsområder langs den nye Europaveiaksen.

Til både eksisterende og fremvoksende virksomheter, trengs det kvalifisert arbeidskraft. For næringsalliansen er arbeidet med å identifisere mulighetene for et større bo- og arbeidsmarked i Agder som følge av nye veier, helt sentralt i 2021.

Samhandling med politikere

Også i 2020 har Næringsforeningen pleiet tett kontakt med både posisjon og opposisjon på Stortinget og i regjering. Under pandemien ble man mer enn ellers oppmerksom på forutsigbare rammer i verdenshandelen. I mai hadde vi et digitalt dialogmøte med utenriksminister Ine Eriksen Søreide der lokale eksport/import-bedrifter møtte henne og kunne fremme sine problemstillinger. En konklusjon fra møtet er at EØS’ betydning for vårt næringsliv er underkommunisert og må løftes frem.

Lokalt og regionalt pleier vi regelmessig kontakt med både politisk ledelse, opposisjon og administrativ ledelse.

I 2020 har vi arbeidet målrettet med å styrke faktagrunnlaget i sakene vi fronter. En sak som er viktig for mange av våre medlemmer, er økende krav om klimakutt i oppføring av nye bygg, både når det gjelder byggeprosessen og byggematerialer. I april skulle vi, sammen med en rekke andre aktører som for eksempel EBA Agder, løfte frem viktige perspektiver knyttet til dette i et møte for Bystyret. På grunn av pandemien ble dette utsatt og planlegges gjennomført i 2021.

I februar samlet vi fire bedriftsledere da olje- og energiminister Tina Bru besøkte landsdelen. Hun fikk høre om karbonfangst på Returkraft og møte tre gründere som arbeider med ny fornybar teknologi innen småbåter, smart gatebelysning og utfordringer og muligheter innen offshore.

For tredje året på rad fasiliterte vi presentasjon av statsbudsjettet. Denne gangen i samarbeid med Glencore Nikkelverk, der vi fikk besøk av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i bedriftens nye HMS-senter Safework.

Back to Top