Et næringspolitisk tilbakeblikk

Resultatet av alle endringene har gitt høy inflasjon, med påfølgende rentehopp. Knapphet på energi har gitt historisk høye strømpriser. Dette merkes over hele linjen i økonomien, fra den lille restauranten som får uvanlig høye strømkostnader og ellers høy prisstigning, til industrien der investeringer settes på vent. Rimelig strøm har vært et viktig konkurransefortrinn.

I tillegg gav endringene på grunn av krigen brudd i forsyningslinjer, som også resulterte i høyere priser.

Norge er en åpen og sårbar økonomi. Uro internasjonalt merkes på kronekursen, som gjennom 2022 har nådd uvanlig lave nivåer, spesielt over så lang tid. Det er gode nyheter for eksportørene og turismen i Norge. Men en så lav kurs over tid, gir også en stor importert prisstigning. Alt dette påvirker til syvende og sist lønnsoppgjørene, som ventelig blir krevende i 2023.

Uroen har vi sett på våre egne konjunkturtall. I samarbeid med SR Bank – som kjører jevnlige konjunkturbarometre – tok vi i 2022 i bruk lignende metodikk for å måle temperaturen i vårt næringsliv. Tallene er tydelige: fra stor optimisme der et flertall var på den positive siden og trodde på oppgang i omsetning, lønnsomhet og antall ansatte, gikk dette ned over sommeren samtidig som strømmen passerte ti-eren for kilowatten. I november var tallene svært lave.

Sannsynligvis er årsaken til nedgangen i november summen av alt: økt rente, inflasjon som ikke kommer under kontroll, stadig svakere krone, uro i boligprisene, en svak støtteordning for strømkostnader og uro i rammebetingelsene fra staten. Dyrtiden gjorde sitt til at staten strammet inn på pengebruken og i tillegg introduserte nye skatter og økt arbeidsgiveravgift, uten den vanlige involveringen i forkant. I sum gjorde dette at bedriftene følte på uro og manglende tro på fremtiden.

Stabile rammevilkår

Egentlig burde en historisk varm sommer med tørke på flere kontinenter samtidig vært den saken som preget ordskiftet også i næringspolitikken, men det er betegnende for alvoret ellers, at denne ikke har tatt mer plass enn den har gjort. Funnene i bærekraftundersøkelsen vår, viser at bedriftene henger etter sammenlignet med andre regioner.

Det er dette krevende bildet som skal oppsummeres for de folkevalgte når vi møter dem. 2022 begynte altså med det som var normalt for oss de siste årene – en hverdag preget av pandemi –, men avsluttet i dyrtid.

Næringspolitikken har dermed handlet om the basics i 2022: stabile rammevilkår. Noe har vært styrt av globale trender, men mye har også vært drevet av politikken som nevnt over. Stabile rammevilkår er bunnplanken i næringspolitikken, men normalt må man ikke minne så mye om dette som i 2022.

Andre forhold som har preget og påvirket forutsigbarhet i negativ retning, er ønsker om å reversere politikk fra forrige regjering. Relevant for Kristiansandsregionen er to saker: Kommunereformen og uklare signaler i samferdselspolitikken.

Sammenslåingen av Søgne og Songdalen med Kristiansand i 2019 kom etter et knapt flertall i Stortinget. Hurdalsplattformen gav slike kommuner en mulighet til å søke om oppløsning, men initiativet må komme fra den nye kommunen (med en angitt tidsfrist). Bystyret i Kristiansand avviste over flere runder dette. Fra regjeringshold har man gått fra å akseptere dette i februar 2022, til å be om en lovendring som gjør det mulig for staten å gjennomføre en innbyggerhøring – uten at den lokale kommunen samtykker.

Normalt er ikke kommunestruktur en sak som involverer næringslivet i så stor grad som dette. Næringslivet ser ikke på kommunegrenser, men ønsker kommuner med kompetanse og best mulig saksbehandling. I Kristiansand har historikken med bråk i lokalpolitikken, uro i Bystyret som blant annet har ført til at viktige saker er utsatt, ført til at Bystyret i for stor grad har hatt blikket vendt innover. Agder har 5,6 prosent av landets innbyggertall, der Kristiansandsregionen har 55 prosent av disse. Regionen står foran store muligheter i årene som kommer, der de neste fire år er tidsvinduet for blant annet havvindsatsing. De andre kommunene er svært tydelige: Vi trenger Kristiansand som en motor i fylket. Det klarer ikke Kristiansand i fullverdig grad hvis den skal bruke de neste fire år på en oppsplitting.

Det er mange lokale saker som hadde fortjent bredere og bedre debatt, herunder politisk samling på tvers av blokkene: havvindsatsingen, havnedebatten, ny kommuneplan, nye fylkeskommunale planer om mobilitet, areal og senterstruktur, byvekstavtale med mer. Rett nok går noen av disse inn i 2023, men grunnlaget er lagt i 2022. Et sentralt og nytt premiss i næringspolitikken, er en langt strengere arealpolitikk. Med utgangspunkt i vår region, kunne vi løftet denne nasjonalt. Et av våre fortrinn er tilgang på rimelige boliger. Gjennomføres den strenge arealbruken som nye styringssignaler sier – disse overvåkes strengt av statsforvalteren – så vil kravene om bygge sentrumsnært gjennom transformasjoner og fortettinger, gi både høyere priser og mer støy. Det siste gjør at byggeprosjekter tar lenger tid, med enda høyere priser som resultat. Det skader vår regions attraktivitet.

Attraktivitet

Nettopp attraktivitet har vært overskriften for ulike måter å involvere medlemmene gjennom 2022 og inn i 2023. Hva er regionens attraktivitet? Hva må vi verne om, hva mangler vi? Vi går ikke inn i detaljene her, men vet at vi har en rekke bransjer som mangler tilgang på kompetent arbeidskraft. Da trenger vi at flere vil bo her. Attraktivitet er en viktig nøkkel for å lykkes, noe vi fikk utdypet i en masteroppgave laget i samarbeid med et av våre medlemmer, der unge under 35 trekker frem flere verdier enn arbeid for å bli boende. En konklusjon her er at Kristiansand bør styrke sine urbane kvaliteter.

Dette bildet har vi forsøkt å presentere samlet over for partiene når de har laget sine partiprogrammer før lokalvalget i 2023. Mye av arbeidet gjøres året før, og vi har fulgt denne tett.

Lenge trodde vi at samferdsel var en ferdig diskutert sak i Agder. Ny vei til Mandal skjøt fart og ble åpnet på tampen av året. Nye veier endrer rammebetingelsene for næringslivet og alle som bor her, og selskapet med samme navn – Nye Veier – har vist at man kan bygge billigere, i lengre strekk og av god kvalitet på kortere tid, enn vi noen gang har sett før i Norge. Selv om vi fikk denne veien – som er første del av ny vei til Stavanger – så har regjeringen i tråd med Hurdalsplattformen åpnet opp debatten om organiseringen av norsk samferdselspolitikk. Modellen Nye veier er blant det som diskuteres, selv om signalene er tydelige på at modellen består. Imidlertid kan modellen kveles hvis selskapet tilføres en rekke nye prosjekter – inkludert jernbane – uten at pengene følger med. De første signalene på dette så vi i 2022 der likviditeten nå ikke strekker til å bygge Ytre ringvei samt Mandalskrysset-Lyngdal sammenhengende. Kampen om god vei er altså ikke over.

På tampen av 2022 ble det tatt et initiativ langs E39-aksen fra Kristiansand til Stavanger der kravet er sammenhengende fire felts vei. Alle ordførere, fylke og næringsforeningene langs aksen er involvert. I Agder spiller Næringsalliansen i Agder en koordinerende rolle. Vi ser tydelig behovet for å jobbe tettere med Rogaland i flere saker og E39 blir den første av disse.

Næringsalliansen i Agder har gått fra oppstart til aktiv drift. Her har den etter hvert også blitt nyttig i det næringspolitiske arbeidet, der vi fra 2022 har brukt NiA til å koordinere regelmessige møter med Agderbenken. Slik forenkles dialogen for begge parter. Første møte var i oktober.